En gruppe på fire fra Zion reiste til India i februar, og 10.mars 2013 ble det arrangert Indiakveld. Da skulle menigheten få ferske og varme inntrykk fra turen og møter med vennene som menigheten støtter i India, og en oppdatering om arbeidet. Chandra, som har bodd i Norge i ett år, og holder på å lære norsk, mistet plutselig sin kjære far i januar, og valgte å bli med de tre som hadde planlagt å reise, Ina, Monica og Carina. Da fikk hun treffe familien etter farens død.
Et godt oppfylt, pyntet lokale på Zion var inndelt på indisk vis med damene og mennene på hver sin side av salen, og de som orket, kunne sitte på gulvet, slik de oftest gjør i India. En del folk, noen av dem har vært i India, bar fargerike indiske klær.
Indiakvelden ble åpnet med sang og en påminnelse om Misjonsbefalingen, at Jesus ga et løfte om å være med alle dager, når hans disipler skulle utføre oppdraget med å bringe evangeliet til hele verden, og da Ånden ble sendt på pinsedag, var det begynnelsen på oppfyllelsen av dette løftet, og det gir frimodighet også for oss til å være med. Sang og vitnesbyrd av menighetens fine ungdommer berørte hjertene.
Ina, som ledet festen på en flott måte, fortalte om evangelisten Victor, friluftsmøter og barnemøter med mange hinduer til stede, og stadig blir folk frelst. Flere unge menn, deriblant Chandras sønn, er aktivt med i praktiske og åndelige oppgaver, så det er et team av brennende unge mennesker. Nelson og hans virksomhet ble også besøkt, og Mary og Anthony, som har et hardt liv bak seg, og som fremdeles er fattige, men stråler av glede over frelsen, og er takknemlige for hjelpen de har fått fra Norge. Det var godt for Chandra å treffe familien sin, og hun fikk en stor utfordring med ta fly på hjemturen til Norge helt alene fra Chennai til Qatar, hvor hun traff de andre, men hun klarte seg fint. Det var Guds omsorg. Bilder og video fra turen ga liv til fortellingen.
Kvelden fortsatte med at 5 stykker som har reist til India, fortalte om hva som gjorde at de kunne anbefale det for andre. Møte med menneskene gikk igjen, og det griper hjertene å få være med å bety noe, se nøden i øynene, men også åpne hjerter, gleden over frelsen, og takknemligheten, og vite at Jesus kan bruke oss i sin tjeneste for evangeliet. Møte med Indias folkerikdom og fattigdom gir også et perspektiv på livet i Norge.
Det var også litt morsomme konkurranser for de som har reist, som skulle vise noe av indisk kultur og tradisjon, både med sang, mat og klær.
Det ble oppfordret til at flere blir med til India og får et nærmere forhold til menneskene, arbeidet, og landet.
Kvelden ble avrundet med god indisk middag i flere varianter, også tilpasset norske ganer, som Chandra hadde laget. Det var en god stemning med prat og hyggelig fellesskap.
Man er takknemlig til dem som hadde gjort en stor innsats for kvelden, og over å få være med, og på denne måten få oppleve en smak av misjonsarbeidet i India.
Må det føre til at vi alle stiller spørsmålet: Herre, det som du vil at jeg skal gå inn i av oppgaver for å følge din befaling, la meg være villig. Enten det er bønn, reising, praktiske oppgaver, dele evangeliet, givertjeneste, ja, det som du har for meg, la mitt hjerte være villig.
Og må vi alle la oss gripe, ikke bare av nøden og behovene, men av Jesus selv, han som er løsningen, svaret, han som er misjonens Herre, hodet for legemet, slik at vi kan være hans disipler, og få hans hjertelag, i hverdagen, i møte med mennesker og i oppgavene for ham. Hans navn er stort, frelseren, Jesus!
Odd Helge Johnsen