På begynnelsen av 1930 åren, og utover i 1940 årene, var det samlet mange frie venner til evangeliske husmøter på Fevik.
Det var både de som kalte seg pinsevenner og frie venner. På slutten av førtitallet fikk Willy Pedersen på en bønnesamling oppleve et mektig syn. Han fikk se en død stamme og fra denne skjøt det ut en frisk kvist som bredte seg utover. Dette synet, eller visjonen, gjorde at Willy kjente et kall til å danne en menighet.
Willy Pedersen samlet de troende døpte på Fevik, og etter flere samtaler var de kommet frem til hvordan ledelsen i menigheten skulle være. Det ble umiddelbart satt i gang leting etter et hus, eller et sted hvor man kunne drive fast møtevirksomhet. Det var flere alternativer, men eldstebrødrene syntes at det var for mye penger og de var litt redde for å satse.
Det endte med at Willy Pedersen kjøpte seg en eiendom på Fevik. Eiendommen hadde i tillegg til bolighuset også et sommerhus i hagen. Dette sommerhuset ble skilt ut fra eiendommen og Willy solgte det for 1000 kroner og ble da til et menighetsbygg. Etter en liten utvidelse, og en flott innsats fra alle vennene, ble dette det første lokalet til den nyetablerte menigheten som fikk navnet Menigheten Zion. Innvielsen fant sted søndag den 25. november 1951.
Willy Pedersen ble da Zion`s første forstander og sto i denne tjenesten fram til 1959. Sammen med sin familie flyttet han da til Sellebakk og ble forstander for menigheten der.
Perioden som Willy virket i Zion var en rik tid. Blant annet ringte det lokale busselskapet til Willy for å spørre når det var møter i Zion, for da måtte de sette opp ekstra busser.
Etter som flere og flere sluttet seg til menigheten måtte det lille sommerhuset stadig utvides.
Etter at Willy Pedersen sluttet, ble Trygve Nilsen menighetens nye forstander. Trygve Nilsen med familie var en fin tilvekst til menigheten. Under hans tid som forstander opplevde Zion også er rik tid. Spesielt mange ungdommer ble frelst og døpt både i vann og i Den Hellige Ånd og Ild med tunger som tegn.
Det var ikke alltid at alle ting bare gikk på skinner, men Herren sto med. I 1976 måtte dette menighetsbygget vike plassen for ny veg gjennom Feviktoppen. Menigheten var i bønn og fikk oppleve på en mektig måte hvordan alt la seg til rette, og de fikk kjøpt det gamle Bedehuset på Feviktoppen. Bedehuset var bygd og innviet i 1882. Menigheten Zion overtok lokalet 23.06.1976.
Under ledelse av Alfred Himle fikk vennene i Zion igjen oppleve en rik tid. Det nye lokalet som Zion nå hadde fått kjøpt ble fra januar til mai 1978 renovert innvendig. I denne perioden ble møtene holdt på det lille kjøkkenet. I enkelte møter var over 40 personer samlet her, og en mektig åndsatmosfære var til stede. Selv i dag er det mange som samtaler om disse møtene og minnes denne tiden med glede.
I dette året 2011 er Zion forsatt en aktiv menighet som ledes av et eldsteråd som har med seg 4 menighetstjenere. Menigheten har en flott ungdomsflokk og opplever at unge og eldre står sammen.
Vi er samlet til bønnemøter, andakt på Feviktun, vekkelsesmøter lørdag og søndag hvor vi har besøk av forskjellige forkynnere, det er barnearbeid og misjonsarbeid både i India og Brasil.
Menigheten har nådesøsken som besøker disse misjonsområdene, og spesielt India er et spennende område der menigheten nå har startet et nytt misjonsarbeid.
Willy Pedersen sitt syn om den friske kvisten som skjøt opp, altså evangeliet, og som skulle nå ut til Feviks befolkning, lever videre og har nå også spredt seg til India og Brasil.
Virksomheten i Zion har i alle disse årene nådd ut til mange mennesker med dette gledens budskap. Vår bønn er at denne visjonen fortsatt må være virksom og bli enda sterkere i tiden fram til Jesus kommer for å hente sin blodkjøpte brudeskare hjem til himmelen.